I dagens samfunn har vi en tendens til å drikke hele dagen, enten vi er tørste eller ikke. Men når vi ser på evolusjonen vår, har vi aldri gjort dette. Våre forfedre hadde ikke mulighet til å ta seg en drink døgnet rundt.De drakk bare når det var en mulighet til å drikke, og drakk så mye de kunne til de var helt mettet, akkurat slik vi fortsatt ser det i dag hos ville dyr som vandrer fra brønn til brønn.
Det var derfor hyppige episoder med mild tørste og dermed relativ dehydrering av kroppen.Dette opprettholder tørstfølelsen vår! Tørst har derfor gjennom evolusjonen skapt en unik stressrespons hos både dyr og mennesker. Mild tørst vil øke hormonet oksytocin, det såkalte "bindingshormonet", og vil også redusere aktiveringen av HPA-aksen (hypothalamus-hypofyse-binyrebark-aksen) eller den såkalte stressaksen og dermed produksjonen av kortisol. Den nevroendokrine responsen på mild tørst ser ut til å være ansvarlig for å redusere rastløshet, angst og aggressivitet.
Tørstefølelsen styres fra hypotalamuskjernene, som mottar informasjon via nervebaner om vann- og natriumbalansen i det intra- og ekstracellulære miljøet, samt fra de intrathorakale baroreseptorene som registrerer blodvolumet.
Å opprettholde og optimalisere tørstefølelsen er nødvendig for å oppnå optimal hydrering. Dette vil fremme vekttap, blant annet gjennom optimal mitokondriell metabolisme som resulterer i høyere basalmetabolisme.
Suboptimalt vannopptak er forbundet med en rekke helseproblemer som metabolsk syndrom, hjerte- og karsykdommer, diabetes og til og med kreft. Dehydrering aktiverer RAAS-systemet (renin-angiotensin-aldosteronsystemet), noe som samtidig stimulerer HPA-aksen og dermed setter oss under stress.
Optimal hydrering styres av ulike deler av hjernen vår. Den nevroendokrinologiske måten å føle tørst på er velkjent, men Hvordan vi føler at vi blir mette av å drikke, er mindre godt forstått. Dette vil involvere amygdala (fryktsenteret) og prefrontal cortex fordi "overdrikking" er en fare for kroppen vår og derfor stimulerer fryktsenteret vårt.
Metningspunktet er derfor nådd når det begynner å bli vanskelig å svelge når man drikker en viss mengde væske (bulkdrikking). Rådene som gis er Slutt å drikke hvis svelgeanstrengelsen er tre ganger større og hvis det føles svært ubehagelig å svelge.
Hvis man ønsker å lære seg en naturlig drikkevane, bør man ikke bare drikke mindre i løpet av dagen, men særlig sjeldnere, slik at en optimal tørstrefleks reetableres, noe som bidrar til en optimal vann- og elektrolyttbalanse og en svekket stressreaksjon